Da jeg skrev om å ha høner i hagen og at det er lette dyr å starte med, så malte jeg det muligens litt vel rosenrødt? Jeg skrev om høner som nekter å gå inn om kvelden, som legger egg på de mest merkelige steder, men bortsett fra det... ganske enkelt. "Hva holder du på med da?" Men etterpå slo det meg at jeg glemte en ganske stor del av det å ha høner: Administrasjonen. Det høres kanskje litt voldsomt ut med "administrasjon" når vi snakker om fem–seks høner som går rundt i h

48 timer i Hjelmeland er akkurat det du trenger hvis du vil ha en helg med god mat, fjordutsikt, sykkelturer og små overraskelser underveis. Fra ost på gårdsysteri og kald cider i kveldssola, til Randøy rundt på sykkel, grilling av kortreist middag og søndagsfrokost på Spinneriet – dette er en helg som faktisk fungerer. Her får du lokale tips, skjulte perler og en rute som er testet i praksis, ikke hentet fra en turistbrosjyre.

En uke på småbruket kan føles både travel og helt vanlig på samme tid. Det er alltid noe som skal gjøres, noe som burde vært gjort og noe som plutselig skjer uten at jeg hadde planlagt det. Men innimellom alt det praktiske dukker det opp små øyeblikk. Denne uka har hatt flere sånne øyeblikk, og her er sju av dem: 1. Sju kyllinger (Sånn, ferdig, hver eneste kylling er en glede! 😂 Neida, det er flere øyeblikk) Jeg hadde regnet feil, så klekkingen startet en dag senere enn jeg

Det finnes to typer folk som drømmer om høner: De som ser for seg idylliske morgener med kaffe i hånda og en høne som rusler rundt beina deres. Og de som har hatt høner før. Høner er nemlig både det enkleste og det mest uforutsigbare du kan starte med. De krever lite. Helt til de plutselig krever mye. De er robuste. Helt til en av dem halter og du står der og googler høneanatomi og lurer på om dyrlege eller avliving er veien å gå. De er smarte. Helt til de ikke finner veien t

Foreldrene mine pleide å si det: "Har du klave, får du ku". Nøyaktig hvor den kua skal komme fra, eller hvordan logikken henger sammen, vet jeg fortsatt ikke. Jeg burde sikkert ha spurt dem før det var for sent. Men uttrykket har satt seg – og nå har det fått ny relevans. For nå har mannen og jeg gått på biekurs. Vi har vært på praksis annenhver uke, og været har vært… vel, la oss si at det har vært mer «kose seg inne med kakao»-vær enn «åpne bikuber og lære noe»-vær. Biene h

Småbrukslivet starter lenge før du får nøklene. Små steg, små prosjekter og små seire bygger ferdigheter, mestring og motivasjon – og gjør småbruksdrømmen mer realistisk og mindre overveldende.

Høner er fantastiske på mange måter. De gir egg, de gir liv i tunet og det er ganske mye underholdning i dem (på godt og vondt). En ting jeg hadde hørt mye om var hvor flinke høner er til å omgjøre matavfall til kompost. Realiteten er… noe helt annet. Hva? Tenkte du at du bare skulle gi meg hva som helst av matrester? Nei ellers takk! Jeg trodde det skulle være litt sånn "kast inn det du ikke vil ha". Mine høner har derimot ganske sterke meninger om hva som er mat. Og det som

Det er mye man kan forberede seg på når man får småbruk. Været, sesongene, arbeidsmengden. Også er det en del ting man, i alle fall jeg, ikke hadde tenkt på. Som for eksempel: At ugress vokser raskere enn alt du faktisk har plantet Hvordan kan det være at gulrøttene bruker tre uker på å vise seg, mens ugresset ser ut til å vokse flere centimeter mens du står og ser på? At folk begynner å gi deg de merkeligste gavene Plutselig får du tilbud om gamle vinduer, rustne grinder, en

Et drivhus i hagen kan gi mer enn bare kos og grønne planter. Det kan forlenge sesongen, øke matproduksjonen og kanskje bli første steg mot en større dyrkedrøm – uten at du trenger å flytte på landet.

Hvor mye tid tar et småbruk egentlig? Mer enn du tror – og mindre enn du frykter. Småbruksliv er ikke én stor oppgave, men mange små drypp som enten kan gi energi eller spise opp fritiden hvis alt skjer samtidig. Her deler jeg hvordan hverdagen faktisk ser ut, hva som tar tid, hva som ikke gjør det, og hvorfor småbruk kan passe selv i et travelt liv.

Jeg har mange jern i ilden, og jeg får faktisk ofte spørsmålet: "Har du flere timer i døgnet enn oss andre?" Nja... døgnet er det samme. Og ja, jeg er dum nok til å kutte både i trening og søvn når det blir hektisk. Men ja, jeg har muligens flere produktive timer. Hvordan? Fordi jeg har planlagt dagene. Det høres kanskje kjedelig ut, men det gir meg bedre dager, mindre stress og en følelse av å ha utrettet noe hver eneste dag. Det har ikke alltid vært slik. Joda, jeg har hatt

Altså... her snakker jeg om å drømme om småbruk, men så sier jeg at du kan begynne der du er og at du kanskje får plass til mer enn du tror i pallekarmer. Men så hoppet vi selv i det... Vi har faktisk gjort alt det jeg har snakket om tidligere i denne serien. Vi brukte den plassen vi hadde. Vi fylte vinduskarmer, pallekarmer, potetkrukker og til og med kompostbingen. Men... det ble skuffende få middager. Ikke fordi vi gjorde noe feil, men fordi småskala dyrking har sine natur

Andre året vi setter poteter, og vi gjør det selvsagt i større stil enn første gang. I fjor var et prøveprosjekt. Mange sorter, egentlig bare tenkt til oss selv. Men så var det denne lille regnefeilen da... i fjor endte vi opp med dobbelt så mye settepotet som planlagt. Settepotetene hadde ikke kommet på bondekompaniet og "vi vet ikke når de kommer". Neste gang var de utsolgt. 🤷🏻‍♀️ Løsningen ble dermed Hageland – og der, blant hageplanter og fuglekasser, skal gubben, ha v

Jeg hadde sagt til meg selv at jeg ville være fornøyd om halvparten klekket. Det er jo det fornuftige å si, første gang man prøver seg på noe sånt. Lavt forventningsnivå. Realistisk innstilling. Ingen skuffelser. Resultatet ble 20 av 24 🥳 Det er jo egentlig ganske teit med et sånt mål. Det er jo ikke som om jeg kan påvirke det i noen særlig grad. Jobben er gjort før jeg legger eggene i rugemaskina. Og den er automatisk, så det eneste jeg trenger gjøre er å passe på vannstand

Jeg trodde jeg hadde kontroll på egg. Det hadde jeg ikke. Det viser seg at jeg har oppbevart dem feil hele livet – og det er faktisk en “riktig” måte å gjøre det på. Heldigvis er dette en av de feilene som ikke er så farlig… men ganske fascinerende likeve

Den første reddiken, en solvarm tomat og en blomkål som aldri rakk å bli spist. Å dyrke egen mat ser sjelden ut sånn man tror – og kanskje er det akkurat der misforståelsen ligger.

Blomkarse fra barnehagen og butikkurter som dør på kjøkkenbenken – vi har alle vært der. Kanskje det første du bør lære deg å dyrke ikke er det du tror.

Når folk snakker om småbruk, ser mange for seg jord. Gjerne ganske mye jord. Et lite jorde, noen mål kanskje. Litt luft rundt huset, et drivhus, kanskje noen dyr. Men selve dyrkingen kan de fleste faktisk begynne med allerede der de bor. Ikke nødvendigvis i stor skala. Ikke nok til å være selvforsynt. Men mer enn man tror. Veldig mange hager i dag består av mye plen. Kortklipt, grønn og veldig ryddig plen. Ofte med en robotgressklipper som går rundt hele sommeren og gjør en u

Er det for sent å så i mars? Erfaringer fra drivhus, kjeller og AUK-kasser – og hvorfor du sannsynligvis fortsatt har god tid.

Mange går rundt med en småbruksdrøm – men hva er det egentlig vi lengter etter? Mer natur, roligere hverdager og kanskje mer mat vi har dyrket selv. I dette innlegget reflekterer jeg over hvordan småbruksdrømmen ofte begynner: med litt dyrking i hagen, noen poteter i en bøtte og en gryende tanke om et annet tempo i livet. Et personlig og jordnært innlegg om småbruk, kjøkkenhage, kortreist mat og hvorfor så mange drømmer om å leve litt nærmere jorda.