top of page

Hva skjer egentlig på småbruket i august?

  • Forfatterens bilde: Abelone L. Byrkjedal
    Abelone L. Byrkjedal
  • for 23 timer siden
  • 6 min lesing

Jeg får av og til spørsmål om hva vi egentlig gjør på småbruket. Svaret avhenger litt av årstiden. Akkurat nå, i august, føles det som om absolutt alt skjer samtidig. Ikke på en stressende måte, jeg liker jo å ha det travelt, men mer fordi naturen gjør ting i sitt eget tempo. Litt sånn «nå er jeg klar. Lykke til!»


Jeg og eldstemann er allerede ferdige med sommerferien. Yngstemann og faren har akkurat kommet hjem fra landsskyterstevnet, og vi forbereder oss på en ny hverdag. Yngstemann begynner på ny skole, mens eldstemann starter som lærling og fortsetter å bo i Stavanger. Vi voksne fortsetter som før med pendling og hjemmekontor vekselvis: Det blir litt «sees på fredag!» det neste året også.


Og småbruket, det er i full aktivitet uavhengig av hvem som er tilstede:


Kjøkkenhagen i august

Hvis du tror kjøkkenhagen begynner å gå i dvale i august, tar du heldigvis feil. Her er det fortsatt full fart. Tomatplantene mine har i hvert fall ikke fått beskjed om at sesongen snart er over. Da jeg plantet i vår var jeg kanskje litt vel entusiastisk. Det ble i overkant mange planter (har jeg nevnt at jeg hater å kaste planter 😅), og nå modner de raskere enn vi rekker å spise dem. Det dukker derfor stadig opp noen bokser i gårdsbutikken til en ganske hyggelig pris. Så langt har de riktignok ikke vært noen bestselger, så kanskje vi må tenke litt nytt rundt emballasje eller presentasjon? 🤔


Jeg må innrømme at da mannen fortalte hvor mye jordbær vi skulle plante i år så jeg for meg at det skulle bli ganske store mengder. Så fortalte mannen plutselig at vi skulle klippe av blomstene, slik at plantene fikk bruke den første sesongen på å etablere seg. Den planen hadde ikke jeg sett for meg. 😂 Nåja, det har blitt en del både i magen og i fryseren. Og neste år, da har jeg store forventninger! I drivhuset har vi remonterende planter forresten, så vi får fortsatt noen bær. Ikke de store mengdene, jeg trenger ikke plukke annenhver dag lenger, men fortsatt nok til en og annen dessert (dessuten er det blomster der, så dette ser ut til å kunne vare en stund).


Jeg fant forresten en trillebår med jordbærstiklinger i går. Jeg hadde planer om å bruke den til noe annet. Så ja, ting går ikke alltid som planlagt
Jeg fant forresten en trillebår med jordbærstiklinger i går. Jeg hadde planer om å bruke den til noe annet. Så ja, ting går ikke alltid som planlagt

Vi har også tatt avleggere av en del av jordbærplantene. Planen er å plante dem ut snart slik at de kan bidra til neste års avling. Akkurat nå ser de ganske pjuske ut, men jeg har troa på at de bare trenger å få etablert seg.

Selv om mye høstes nå, er det ikke slutt på såingen. Vi sår fortsatt salat og urter som rekker å gi avling før vinteren, og hvitløken til neste års sesong er allerede bestilt. Og så er det selvfølgelig alle byggeprosjektene. Jeg holder på å bygge plantekasser både til kjøkkenhagen og plattingen. Om de blir ferdige i august? Tja… vi er vel kjent for å være litt optimistiske når vi lager tidsplaner. 😅


Bær og foredling

Solbærene har heldigvis levert bedre enn jordbærene. Jeg har allerede laget et par omganger med solbærgelé og solbæris, og nå har jeg begynt å lure på hva mer vi kan lage. Neste prosjekt blir kanskje solbærte? Vi får se om eksperimentet lykkes.


Flere sorter poteter

Snart er det tid for å ta opp de neste potetene. Selv om vi har fulgt dem hele sommeren, er det jo først når spaden settes i jorda at vi ser resultatet. Når riset er klippet, skal de få stå litt til i jorda slik at skallet blir hardere og de tåler lagring bedre. De må bare få passende størrelse først.

Vi har høstet Anouk, Evolution og Colomba. Snart skal vi i gang med Folva, Astrix og Nansen.
Vi har høstet Anouk, Evolution og Colomba. Snart skal vi i gang med Folva, Astrix og Nansen.

I fjor lærte vi også noe om potetpreferansene her i Rogaland. Vi solgte Kerrs Pink på REKO-ringen i fjor, og alt forsvant på en levering. Da skjønte vi ganske fort at dette er en potetsort mange er glade i. Så i år har vi plantet mye mer Kerrs Pink. Om det er nok, gjenstår å se.


Men jeg må innrømme én ting: Jeg skjønner det fortsatt ikke helt. Kerrs Pink er jo litt av en merkelig potet. Den har ofte ganske dype grohull, den ser ikke nødvendigvis spesielt pen ut, og den er mye mer melen enn de sortene jeg selv pleier å velge.


Så hva er det jeg ikke har forstått? Hvis du er en av dem som sverger til Kerrs Pink, må du gjerne fortelle meg hvorfor. Kanskje det er jeg som har gått glipp av noe!


Sjarmerende høner

Hos hønene skjer det også mye. De svarte unghønene har vokst seg store, og hanene begynner snart å få nok kjøtt på seg. Det betyr at det snart er tid for slakting. Fortsatt overraskende lite hanegal, men det er tydelig en del haner, og dette er en naturlig del av det å ruge fram egne kyllinger.

Hønene mine har ikke forståelse for eiendomsgrenser. Og heller ikke at jeg ikke vil ha dem inne i butikken. Men det er koselig å slippe den ut fra hønsegården da. Ronny og søstrene hans var overraskende ivrige til å utforske området utenfor.
Hønene mine har ikke forståelse for eiendomsgrenser. Og heller ikke at jeg ikke vil ha dem inne i butikken. Men det er koselig å slippe den ut fra hønsegården da. Ronny og søstrene hans var overraskende ivrige til å utforske området utenfor.

Jeg prøvde å slippe hønene sammen med den voksne flokken. Det gikk ikke spesielt bra. Så nå blir det en ny runde med tilvenning, og jeg må bygge noen flere skjulesteder slik at de dramaqueen-gjengen kan trekke seg unna når flokken blir litt vel hissige. Problemet er bare at de allerede er større enn jærhønene, så alle skjul jeg bygger vil også de kunne komme inn i. Jeg antar at dette bare er en del av prosessen med å finne rangordningen, men det var ikke særlig gøy å se på at de ble trengt opp i et hjørne og hakket etter. Så de fikk flytte tilbake igjen midlertidig. (Mulig jeg er litt dramequeen jeg også 🙈)


RoyRoger (øverst) og Raymond (under). Er de ikke søte? Nå er det tvangskosing hver dag slik at de blir vant til å bli håndtert av meg.
RoyRoger (øverst) og Raymond (under). Er de ikke søte? Nå er det tvangskosing hver dag slik at de blir vant til å bli håndtert av meg.

Midt oppi alt dette har jeg også tatt en avgjørelse som sikkert ikke gjør høneregnskapet enklere. To av hanekyllingene har nemlig klart å sjarmere meg fullstendig. Jeg løftet opp den ene og sa at han skulle hete Raymond. Da jeg satte ham ned igjen, sto den andre igjen og så ut som om han tenkte: «Hva med meg da?» Så nå heter han RoyRoger. Og ja, de får bli.


Dette er de første kyllingene etter våre egne Isa Brun-høner og Maran-hanen vi lånte. Isa Brun-hønene våre er de mest sosiale vi har, og det virker som om eplet ikke har falt langt fra stammen. Raymond og RoyRoger er like rolige og nysgjerrige.

Det betyr riktignok at jeg begynner å få litt snaut med høner i forhold til antall haner. Så hvis det plutselig flytter inn noen flere høner her i løpet av høsten ... vel, da vet du hvordan det begynte. 😅


Ferske birøktere venter på honning

Biene følger også sin egen kalender. Nå venter vi bare på at de skal forsegle tavlene skikkelig, slik at vi kan høste vår aller første honning. Jeg gleder meg nesten like mye til å se hvordan den blir, som til å smake på den. Åja, også må vi skaffe noe utstyr får å høste denne honninger da. Bakpå? Ofte 😂


Gårdsbutikken og Ryfest

Midt oppi alt dette skal gårdsbutikken vår her på Hjelmeland også fylles opp. Det betyr at det blir noen ekstra runder på kjøkkenet de neste ukene. Gelé skal kokes, is skal lages, etiketter skal skrives ut, og kransekakestenger skal bakes.


Den første helga i september er det nemlig Ryfest. Vi var med i fjor også, men da hadde vi verken gårdsbutikk eller is. Den gangen hadde vi med oss makroner, kransekake og poteter. I år blir utvalget litt større, med blant annet hjemmelaget is, geléer og – hvis alt går etter planen – en egen variant av Eton Mess som vi har valgt å kalle Ryfylkerot. Den er fortsatt i testfase, men planen er å få den klar til Ryfest. Det blir noen runder med prøvesmakinger fram til da for å si det sånn 🤤


Selvfølgelig satser vi på strålende sensommervær under Ryfest. Ikke bare fordi det er hyggelig med sol, men fordi det er mye morsommere å selge is når folk faktisk har lyst på is. 😂


Prosjekter som venter

Så er det alle prosjektene som står og venter... Vi håper å få byttet noen vinduer i det gamle grisehuset, male ferdig resten av bygget, gi rekkverket et nytt strøk og rydde litt rundt omkring. Det siste punktet har stått på lista ganske lenge. Vi venter bare på «en vakker dag». Problemet er at når dagen først er skikkelig vakker, har vi mest lyst til å være ute og gjøre noe helt annet. 🤪


Så ja – det skjer litt på småbruket i august. Og dette var bare det jeg kom på i farten. Det dukker sikkert opp tre nye prosjekter før jeg rekker å publisere dette innlegget.😂

 
 
bottom of page