Hvordan det egentlig er å ha høner?
- Abelone L. Byrkjedal
- for 13 timer siden
- 3 min lesing
Det finnes to typer folk som drømmer om høner: De som ser for seg idylliske morgener med kaffe i hånda og en høne som rusler rundt beina deres. Og de som har hatt høner før.
Høner er nemlig både det enkleste og det mest uforutsigbare du kan starte med. De krever lite. Helt til de plutselig krever mye. De er robuste. Helt til en av dem halter og du står der og googler høneanatomi og lurer på om dyrlege eller avliving er veien å gå. De er smarte. Helt til de ikke finner veien tilbake til hønehuset og du går rundt på gården med hodelykt og leter (man finner dem sjelden. Men du verden så fornærmet de er dagen derpå når de ikke kommer inn i hønsegården igjen). Og de er koselige. Helt til de bestemmer seg for å legge egg på de mest idiotiske stedene.
Men la oss ta det fra starten:
Den daglige driften (den delen folk undervurderer)
Høner tar ikke mye tid hver dag. Det er sant, men det tar litt tid hver dag.
Morgenstellet – slippe ut, sjekke vann, fylle fôr, se at alle er i live og i god form.
Eggplukking – som regel enkelt, men av og til en slags påskekrim.
Ut med matrester - ganske hyggelig når de kommer løpende for å se hva du har med i dag. Ganske uhyggelig når de ser fordømmende på deg fordi du forsøkte gi dem brød og gulrot.
Kveldsrunden – telle dem inn, sikre luka, sjekke at ingen har bestemt seg for å sove i et tre.
Vasking av hønehus - for ja, de støver og griser, og det vil lukt ammoniakk der inne ganske raskt om det ikke rengjøres. Ikke hver dag selvsagt, men jevnlig.
Det er ikke mye, men det er noe hver dag, og det er her mange oppdager om de faktisk liker høner – eller bare liker tanken på "gratis" egg.
Når ting går galt (og det gjør de!)
Høner er som små barn: De sier ikke fra når noe er galt. De bare… er rare.
En høne som halter. En som sitter for lenge i redet (det viste seg at hun satt fast i rugekassa 🙈) En som legger egg med altfor tynt skall (hun får kalk, masse kalk, hvorfor er skallet så tynt??) En som legger egg overalt (skjønt, jeg vet ikke hvor. 🤷🏻♀️ Jeg vet bare at når de er innestengt er det riktig antall egg, når de går fritt mangler det egg. De må være noe sted!).
Dette er øyeblikkene der du lærer mest. Og der du skjønner at høner er levende dyr med egen vilje. Overraskende mye vilje.
Belønningen (den delen som gjør at du fortsetter)
Men det er noe eget med å hente egg fra egne høner. Det er konkret, synlig, og du kjenner det litt i magen hver gang: Dette har vi faktisk fått til. Og så har du de små øyeblikkene. Når du åpner døra og hele gjengen kommer løpende som om du er en rockestjerne. Når du får det første egget fra en ung høne. Det er disse øyeblikkene som gjør at du tåler halting, raptus, og høner som legger egg i hekken.
Høner er den perfekte inngangsporten til småbrukslivet. De gir mye glede, litt arbeid, og akkurat nok kaos til at du lærer noe nytt hvert år. De tar ikke mye plass, så det er fullt mulig å starte før man har et småbruk (men kanskje dropp å skaffe hane om du bor tett).
Fortsatt i tvil?
Hvis du drømmer om høner, men ikke helt tør å hoppe i det, så finnes det faktisk en mellomløsning: høneabonnement. Din egen høne og ferske egg fra en høne du vet hvordan har det. Men du slipper å stå ute i regnet og lokke inn en høne som har bestemt seg for at hun bor under terrassen nå. Ingen hønseskit på skoene, ingen lemping på 25 kilos sekker med hønsefor. Bare kortreiste, uvaskede egg fra lykkelige høner. Du kjenner det faktisk på smaken.
