Hva gjør du når det blir for mye mat?

Avlingen med potet og løk for 7 år siden. Var ikke så stort problem å få spist opp det

Da vi hadde en vanlig hage, var det ganske enkelt. Vi fikk nok til noen måltider og det var det. Lagring var liksom ikke en greie. Det er ikke noe problem å få plass til en pose poteter i kjøleskapet eller en boks jordbær i fryseren liksom.

Så kjøpte vi småbruk. Og ordet "overskudd" fikk plutselig en ny betydning.

Det er egentlig litt rart. Når man begynner å dyrke egen mat, er man mest opptatt av hvordan man skal få plantene til å vokse. Etter hvert oppdager du at den virkelige utfordringen er noe helt annet: Hva gjør du med alt sammen? 😅

Naturen følger for øvrig sin egen kalender og bryr seg døyten om skoleruta. Vi har lært den harde måten at plantene ikke setter livet på vent fordi vi har lyst til å reise bort noen dager. Ett år kom vi hjem til en hage som nærmest var svidd bort av julisola. Selvvanningssystem? Det hadde løsnet på dag to og sto nå og pøste mengder med vann ned på plattingen to ganger om dagen. Solcelleanlegget vi forsøkte året etter fungerte ikke bedre...

Det kan fort bli for mye egg også. I alle fall når man finner på at man skal utvide hønseflokken

Så nå tar vi faktisk sommerferie på skift. En av oss er hjemme og passer på planter og dyr. Og det er ikke et offer (kors på halsen!), vi bor jo midt i ferieparadiset.

Og i dette paradiset bugner det. Når jeg står med frøposen i starten av året og tenker "det er greit å så noen ekstra, alle kommer jo ikke til å spire". Men så spirer mange, og siden de er sådd samtidig, så blir også alt modent samtidig 😅 Den tanken slo meg forøvrig heller ikke da det var på tide å plante om... 😂 Jeg sto der med brett fulle av små planter og tenkte at «den kan jo ikke kastes». Noen måneder senere står jeg og lurer på hvorfor i all verden vi har så mange tomater, agurker og chili. 😂

Familie, venner og naboer blir ofte veldig glade for en pose tomater eller en kasse poteter. Det er fint at maten blir spist, selv om du ikke rekker alt selv. Vi har valgt en litt annen løsning også. Overskuddet havner i gårdsbutikken. Da får flere glede av det vi dyrker, samtidig som vi kan finansiere litt av drømmen om småbruk.

Vi åpnet selvbetjent butikk og kafé i sommer

Men selv med butikk blir det mye. Fryseren begynner å bli ganske full, og ikke alt egner seg like godt til frysing. Derfor leter vi stadig etter nye måter å bruke råvarene på. Akkurat nå eksperimenterer vi blant annet med potetkjeks som kan oppbevares i romtemperatur.

Det er jo egentlig et luksusproblem, men jeg skal innrømme at jeg går med en liten, konstant frykt for strømbrudd. Det ligger ganske mange timers arbeid i den fryseren. Samtidig er den favoritten min. Jeg liker faktisk frysetøy bedre enn kokt syltetøy. Smaken av bærene holder seg friskere, synes jeg.

I år har jeg også lyst til å lære meg å hermetisere. Det føles som neste steg. Ikke fordi jeg må, men fordi det gir enda en måte å ta vare på sesongen på. Det er litt fascinerende hvordan småbruk hele tiden flytter grensene for hva du trenger å lære. Først lærer du å så. Så lærer du å dyrke. Deretter lærer du å høste. Og før du vet ordet av det, sitter du og leser om fryseteknikker, hermetisering og lagring av grønnsaker.

Bugnende busker er et luksusproblem. Jeg vil heller ha det enn dårlig avling, men... det var det å høste det man sår da...

En annen ting som har endret seg hos oss, er sesongen. Tidligere var stua full av planter som egentlig ikke var klare for å flytte ut før sommeren kom. Da høsten kom, sto det ofte fortsatt ting som ikke hadde rukket å bli modne. I år har vi drivhus. Det gjør at vi kan starte tidligere om våren og fortsette langt utover høsten. Plutselig blir sesongen ikke bare mer hektisk, den blir også mye lengre.

Og kanskje er det akkurat det som er den største forskjellen mellom en hage og et småbruk? Du slutter å tenke på hvordan du skal få nok mat. Du begynner å tenke på hvordan du skal rekke å ta vare på alt sammen. Det er et ganske godt problem å ha.