Vi gjemte bestselgeren i fryseren – fem ting Ryfest lærte oss

De siste ukene har det meste her på småbruket blitt regnet i før og etter Ryfest. Ting jeg ikke rakk før Ryfest, måtte vente til etter Ryfest. Nye ideer fikk beskjed om å stille seg pent bakerst i køen. Bloggen gjorde dessverre det samme.

Ryfest skulle ikke bare være en anledning til å selge. Vi ville også bruke dagen til å finne ut hvilke produkter folk likte, hva de faktisk kjøpte, og hva vi burde prioritere videre. Vi fikk noen svar. Men vi lærte minst like mye om hvordan produktene bør presenteres – og om forskjellen mellom godt salg og god butikk.

Fra standen vår på Ryfest

Her er fem ting vi tar med oss videre:

1. Folk kjøper det de ser

Kransekakestengene lå i fryseren den første delen av dagen. De var derfor verken synlige eller klare til smaksprøver da vi åpnet. Kanskje ikke overraskende at folk kjøper svært lite av produktet de ikke kunne se og ikke vet vi har. 😂 (Det vil si etter at vi havnet i avisa burde de jo vite at vi har kransekakestenger da 😉). Da kom opp på bordet og vi begynte å dele ut smaksprøver, tok salget fart. Til slutt solgte vi 32 pakker – mer enn av noe annet enkeltprodukt.

Isen led litt av det samme. Folk ser en hvit fryser, men ikke nødvendigvis at den inneholder hjemmelaget gårdsis med egg fra egne høner og norske meieriprodukter. Det var først mot slutten av dagen Øyvind virkelig begynte å gjøre folk oppmerksomme på den. Likevel solgte vi 19 beger.

Lærdommen er ikke spesielt revolusjonerende, men den er ganske tydelig: Produktene må fram. Og neste gang trenger fryseren et skilt som er omtrent umulig å overse.

2. Det folk smaker mest på, er ikke nødvendigvis det de kjøper

Store deler av dagen bød vi fram potetkjeks og tre typer gelé: jalapeño, solbær og mynte (selv etter at vi var utsolgt for det meste på fjøla 🙈 - jeg håper folk kommer innom gårdsbutikken når vi har fylt på!). Det fungerte så godt at det til tider ble kø rundt den ene smaksfjøla.

Den populære smaksfjøla. Tre typer gele og to typer kjeks

Solbærgeléen var kanskje den flest smakte på. Likevel ble den ikke utsolgt. Jalapeñogeléen var mer ukjent, men alle 15 glassene ble solgt raskt, så den burde vi definitivt hatt mer av. Det er kanskje være lettere å kjøpe med seg noe man ikke finner overalt? Solbærgelé kjenner mange fra før. Jalapeñogelé er noe annet – og når man først har smakt og oppdaget den... Det er ikke uten grunn at den er populær!

Neste gang tar vi med to smaksfjøler. Ikke flere produkter, bare bedre plass til å oppdage dem. Og større varebeholdning selvsagt! 😅

3. En liten testbatch kan gi ganske tydelige svar

Potetkjeksene var et av de nyeste produktene vi hadde med oss. Jeg hadde bare rukket å lage 14 poser: halvparten med havsalt og halvparten med pizzakrydder.

Folk likte kjeksene, og havsalt ble den klare favoritten. De likte også historien bak dem:

Når vi sorterer poteter, får vi en del som er for ujevne eller har merker og derfor ikke passer i potetposene våre. Det er fortsatt gode poteter. De passer bare bedre i en kjeks enn i en pen pose.

Er potetkjeks noe folk vil ha? Svaret viste seg å være ja. (I alle fall på festival. Nå er spørsmålet om de er like populære framover når de kommer i gårdsbutikken)

Flere som smakte, sa: «Havrekjeks, altså.» Ja, det er havre i dem, men bare 20%. Det er 41% potet... De fikk meg faktisk til å lure litt på meg selv, men jeg holder på at dette er potetkjeks, ikke havrekjeks! 😂

Testbatchen gjorde uansett den jobben den skulle. Den viste at produktet har livets rett og hvilken variant vi bør prioritere (og hva vi må forklare bedre neste gang). Det eneste problemet var at 14 poser var litt i minste laget da svaret viste seg å være ja.

4. Det som fungerer i gårdsbutikken, fungerer ikke nødvendigvis på festival

Som forventet gikk det ikke så mange poser poteter under festivalen

Potetsalget var beskjedent. Flere sa at de skulle komme tilbake og hente en pose på slutten av dagen. Det gjorde de fleste ikke.

Det skjønner jeg egentlig veldig godt. Jeg har selv gått rundt på markeder og tenkt at jeg skal hente det tunge helt til slutt. Så har jeg blitt sliten, gått en annen vei, glemt hvor boden var eller bestemt meg for at jeg ikke orket å bære mer. Been there, done that.

Poteter fungerer godt i gårdsbutikken, der folk kan kjøre nesten helt fram. På et arrangement der de skal gå rundt lenge, er både 2,5 og 5 kilo potet et langt mindre fristende impulskjøp. Vi visste det jo egentlig fra i fjor, men... Neste år tar vi med mye mindre. Enkelte varer hører mer hjemme i gårdsbutikken enn på festival.

5. Godt salg er ikke det samme som overskudd

Ryfest ga oss godt salg. Men omsetning og overskudd er som kjent ikke helt det samme – selv om det er mye morsommere å snakke om det første.

Når vi trekker fra standplassen og kostnadene til råvarer og emballasje, er vi fortsatt ikke i pluss... Da har vi heller ikke regnet inn alle timene som gikk med til å produsere varene. Denne gangen er det greit. Ryfest var også en markedstest, og vi fikk tilbakemeldinger, nye kontakter og langt bedre kunnskap om hva folk faktisk vil ha. Men det kan ikke være modellen hver gang vi skal ut og selge.

Flere av de andre aktørene kommenterte at prisene våre var lave. Etter at vi nå har regnet grundigere på marginene, ser vi at de hadde rett. Noen priser må derfor litt opp. En vare er ikke nødvendigvis lønnsom bare fordi den blir utsolgt. Den må også selges til en pris som gjør det mulig å produsere den på nytt.

Dette endrer vi

Ryfest ga oss noen ganske konkrete svar:

Vi har allerede tatt i bruk en lærdom: gjør fryseren mer synlig

• Vi skal lage flere potetkjeks, først og fremst med havsalt.

• Vi skal lage mer jalapeñogelé.

• Kransekakestengene skal fram på bordet fra starten.

• Fryseren skal få langt tydeligere merking.

• Vi skal vise fram kombinasjoner, ikke bare enkeltprodukter.

• Noen priser må justeres etter hva produktene faktisk koster å lage.

Og så er det pikekyssene... Historien bak dem er egentlig ganske typisk for hvordan produkter oppstår her. Isen begynte jeg å lage fordi jeg satt igjen med mye eggeplomme etter makroner og kransekakestenger. Men da isproduksjonen kom i gang, fikk jeg plutselig det motsatte problemet: masse eggehvite. Dermed begynte jeg å lage pikekyss. Vi har med andre ord vært ganske effektive til å løse ett overskudd ved å skape et nytt. 😂

På Ryfest solgte vi sju poser pikekyss. Det er ikke katastrofalt, men heller ikke nok til at de fortjener fast plass i produksjonsplanen. Jeg er derfor ikke særlig lei meg for at de får gå ut. I stedet skal jeg se på om iskremoppskriften kan tilpasses slik at jeg kan bruke hele egget. Det kan vise seg å være en litt mer praktisk løsning enn å utvikle et nytt produkt hver gang det står noe igjen i en bolle. 😅

Neste gang skal vi fortsatt ha flere produkter med oss. Men de skal være lettere å oppdage, lettere å forstå og priset slik at det faktisk er mulig å lage mer.

Og kransekakestengene? De skal ikke ligge gjemt i fryseren.