top of page

Hvor mye tid krever et småbruk?

Hvis du drømmer om småbruk, men allerede har et hektisk liv, så er du kanskje skeptisk til å putte enda mer inn i døgnet. Inkludert lenger reisevei til jobb hvis man skal bo litt grisgrendt. Så hvor mye tid tar det egentlig å drive et småbruk?


Det ærlige svaret: det tar så mye tid som du lar det ta (og litt til). Det er ganske vanskelig å måle. Litt som å spørre hvor mye tid barn tar. Eller hage. Eller oppussing. Det finnes småbruk der folk nesten er selvforsynte, har mange dyr, stor kjøkkenhage, gårdsbutikk, vedproduksjon og prosjekter overalt. Og så finnes det småbruk der man egentlig bare har noen pallekarmer, et par frukttrær, kanskje høner og et litt roligere liv enn før. Så ja, du bestemmer litt selv hvor mye tid det skal ta.



trillebår med poteter

Det fornuftige er å tenke litt som med økonomi: spre risikoen. Ikke legg alle de tidkrevende tingene til samme sesong, samme måned eller samme helg. Ikke start med høner, drivhus, birøkt, melkedyr, grønnsaksproduksjon, gårdsbutikk og totalrenovering av huset på én gang. (Har jeg fulgt dette rådet selv? Ehh... nei... Lærer jeg? Også nei🙈)


For det går jo. Men det blir fort sånn at man bruker all fritid på "burde-burde". Ikke nødvendigvis på den rolige kaffekoppen i morgensola som man så for seg da man begynte å drømme om småbruk. For hverdagen er egentlig ganske mye småting. Ting som ikke nødvendigvis tar enormt med tid hver for seg, men som alltid finnes.


Høner er et godt eksempel. Folk tror ofte dyr automatisk betyr enormt mye arbeid, men høner trenger egentlig ikke så mye daglig. De må ha tilsyn. Mat. Vann. Man må følge litt med på at alt er greit. Men det er ganske overkommelig i en travel hverdag.


Ei geit eller ku derimot? Det er en litt annen livsstil. Tror jeg i alle fall, det er en grunn til at jeg ikke har geit (enda). Da begynner du fort å få dyr som påvirker hvor spontan du kan være, hvor lenge du kan være borte, og hvor mye som må gjøres hver eneste dag uansett vær, humør og kalender.



Jeg tror kanskje noe av utfordringen er at internett ofte viser alt samtidig. Drivhus. Sauer. Hjemmebakt surdeig. Sylting. Vedstabling. Høsting. Hønsehold. Gamle hus som restaureres. Folk som lager ost fra egen geit og strikker ullgenser foran vedovnen som om døgnet deres har 37 timer. Også har vil lyst til å gjøre det samme.


Men du trenger ikke dyrke alt selv. Og du bør nok ikke bygge opp alt på en gang. Det går faktisk an å ha et småbruk som passer livet man allerede har. Vi tenker ofte enten fullt småbruksliv eller ingenting. Enten total selvforsyning eller en basilikumplante på kjøkkenet. Men det finnes jo utrolig mange nivåer mellom der.


Det rare er jo at småbruk ofte gir mer energi enn det tar også. Selv om man er sliten. Jeg kan være helt ferdig etter en hel dag ute, men samtidig mye roligere i hodet enn etter en dag foran skjerm og varsler og møter og alt mulig annet moderne kaos. Kanskje fordi man ser resultatene så tydelig? Poteter i jorda. Gress som er slått. Egg i et rede. Ting som faktisk finnes fordi du gjorde noe.


Samtidig skal man ikke romantisere det heller. Noen perioder er det travelt. Veldig travelt. Særlig hvis man, som oss, har en tendens til å legge ganske mange prosjekter til samme periode av året. Det er mulig dette hadde vært enklere om vi hadde vært litt mer strategiske og litt mindre «ja, dette virker som en god idé». Men man lærer jo underveis.🙏🏻😂



Og ja, det er stadig ting som dukker opp. Kyllinger på rømmen, snegler i åkeren, en tett vask, tørråte i potetene, drivhus som trenger vann, poteter som skal hyppes, luking som aldri tar slutt, og småreparasjoner som dukker opp akkurat når du trodde du hadde en ledig ettermiddag.


Så jeg tror det viktigste er å bygge et småbruksliv som fungerer i hverdagen. Et liv hvor de daglige oppgavene er overkommelige nok til at man fortsatt har energi igjen til å nyte det litt også. Jeg har skrevet litt om hvordan en vanlig uke ut på småbruket ser ut hos oss. Akkurat nå er det mest småbruksliv i helgene og ikke så mye i ukedagene. Ikke helt det jeg drømte om, men det er som det er. Og helt ærlig: jeg vil ikke endre det.


Så hvor mye tid tar småbrukslivet? Akkurat så mye som du gir det. Og litt til, hvis du ikke passer på.






bottom of page