Det første du bør lære deg å dyrke

Når du drømmer om småbruk, hva ser du mest for deg? Dyr eller dyrking? Kanskje en kombinasjon? Hos oss er det jeg som vil ha dyr og han som vil dyrke 😂 Men det smitter over, fra å drepe alt av planter som innenfor dørstokken vår kan jeg nå dyrke opptil flere ting.

Jeg skulle gjerne ha gitt deg et helt konkret tips om hva det første du bør dyrke er. To streker under svaret. Men det riktige svaret tror jeg er "noe du faktisk har lyst til å spise". Det gjør det litt mer interessant å følge med på og stelle. For det er jo ting som er lett å dyrke. Som spirer raskt og som ser fint ut. Blomkarse for eksempel.

Hvis du har (eller har hatt) barnehagebarn er sjansen stor for at fredag før påske dukker det opp et formingsprosjekt fylt med blomkarse. Det er enkelt: Noen frø på en våt bomullsdott, og etter kort tid spirer det. Kjempegøy! Ikke like kjempegøy når man skal forsøke å frakte denne skjøre greia opp til hytta på ski... Og hvem er det som blir sittende å spise opp denne blomkarsen? Meg! Blomkarse er godt, altså, men det er begrenset hvor mye man orker. Og ungene mistet interessen etter én smak (hvis jeg i det hele tatt fikk dem til å smake)

Jeg sådde i en AUK i vinter. Det tok litt av

Og så har urtene fra butikken. De som ser så lovende ut der de står. Basilikum, koriander, persille. Du tar dem med hjem og tenker at nå – nå skal du i hvert fall klare å holde noe i live.

Og så går det ett par dager, og den ser bare tristere og tristere ut enda den får både lys og vann og varme. Hvis man har klart å holde den i live en hel uke, så er det nesten hallelujastemning.

Men når den til slutt dør, så skylder i alle fall jeg litt på meg selv. Selv om jeg vet at det nesten umulig å få dem til å overleve, de er ikke laget for å leve lenge på kjøkkenbenken. De er laget for å se fine ut akkurat lenge nok.

Og midt mellom der et sted ligger et ganske godt sted å begynne. Ikke med det som bare er “lett”. Og ikke med det som egentlig aldri var meningen at du skulle få til. Men med noe du faktisk har lyst til å spise. Noe du blir litt glad av å tenke på at du kan gå ut og hente selv.

Jeg bruker si at jeg liker å så og høste, tiden mellom er ganske kjedelig. Men hvis du gleder deg til det, så skjer det noe. Man følger med. Du gidder å vanne. Du legger merke til om noe ikke stemmer. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst.

Så ja, begynn gjerne med noe enkelt. Noe som spirer fort. Noe som gir deg litt respons før du rekker å miste tålmodigheten. Særlig hvis du ikke har dyrket noe før. Som salat eller reddiker. Men kanskje enda viktigere: Begynn med noe du faktisk har lyst til å ha på tallerkenen. Hvis du ikke bryr deg om reddikene, da blir det sneglemat, og hvor motiverende er det liksom?

Hva er det du faktisk hadde hatt lyst til å spise mer av – hvis du hadde hatt det rett utenfor døra?