Det er noe bonderomantisk med tanken på jul på et småbruk? Mulig det bare er i mitt hode, men jeg ser for meg urørt snø, fuglekvitter ved juleneket, kanskje en fjøsnisse som sniker rundt. Kald, klar luft og fullstendig stillhet. Inne er det et ferdig pyntet juletre i stua. Et ryddig og rent hus. Lukta av småkaker og nellik. Det blir sjelden akkurat slik. Spesielt her på vestlandet, det er ikke akkurat snøgaranti 😂 Min mor hadde en liste før jul. Den startet midt i november.

Det korte svaret? Den ene rydder, den andre roter 😂 Straks drivhuset var ferdig satte gartneren i gang med ryddeprosjekter. Det trengtes! Så nå har vi faktisk plass til bil i garasjen! 🥳 Etter måneder med hinderløype i kjelleren var det plutselig ryddig og rent der også. (Og da snakker vi ikke bare å flyttet rotet rundt slik jeg ofte gjør. 🙈) Det har faktisk blitt så fint der nede at det er stor fare for at jeg finner på et prosjekt bare fordi. 😅 Jeg får ekstra energi

Det er oktober, åkrene er tømt (vel, snart), fryser og matbod er stappet til bristepunktet (neida, joda, eller det føles kanskje bare sånn når jeg går hinderløype mellom potetsekkene - å rydde kjelleren (igjen!) er enda et prosjekt som står på blokka som men får vente til kaldere vær). Uansett, dette er jo det perfekte tidspunktet for en stor høsttakkefest! Men når feiret du egentlig en sånn sist? Hvis du har barnehagebarn feirer du kanskje der? Eller hvis du er kirkegjenger,

Vi trodde på suksess. Potetene stod så fint. Friskt ris, grønt og kraftig. Sommeren har vært fantastisk (selv om den har vært i overkant varm for meg 🥵) Tørt og deilig, jorda har vært varm, og vi begynte å tenke: Dette går jo veldig bra. De første potene var klare for høsting. Og så ble det fryktelig vått. Regn, fukt, tåke. Og med det: tørråta. Det gikk fort. Altfor fort. På bare noen få dager så vi de første brune flekkene, og så… spredte det seg. Vi har mange sorter potete