Fårikålens festdag - smaken av høst
- Abelone L. Byrkjedal
- 24. sep.
- 2 min lesing
I morgen er det fårikålens festdag. Altså den offisielle dagen for Norges nasjonalrett. 🥳 Fårikål er en rett som tar litt tid, så at det skal feires på en torsdag... 🤷🏻♀️
Men det føles ganske riktig å feire en gryte som smaker så mye høst som fårikål. Kål, lam, pepperkorn og salt. Det er alt. Og likevel har den fulgt oss gjennom generasjoner. Nå som matberedskap er i vinden føles det ekstra fint med en rett som handler om norske råvarer. Sauene har gått på beite i fjellet hele sommeren, kålen har fått vokse seg stor i åkeren, og pepperen… vel, den har vi fremdeles ikke kortreist versjon av - jeg tror ikke det blir helt det samme med estragon. 😅

Fårikål er en av de oppskriftene som, da jeg tok mot til meg og begynte å lage det selv, har overrasket meg over hvor latterlig enkelt den er. Kjøtt og kål lagvis, salt, hel pepper og vann. Kok opp. Skru ned. La det trekke i minst 2,5 timer. Ferdig! (Jeg vet noen har i hvetemel for å få tykkere kraft. Slutt med det! Fårikål skal være naturlig glutenfri! OK, det er kanskje bare jeg som er i overkant opptatt av det 🙈)
Det eneste jeg må google hver eneste gang er "hvor mye kjøtt pr person i fårikål" (Svaret er for øvrig 375 gram basert på at oppskriftene for fire personer sier 1,5 kg kjøtt og 1,5 kilo kål. Men de fleste mener jo at fårikålen er enda bedre på dag to, så mulig man like gjerne kan doble det. Man vil jo ha rester! 😂
Det føles faktisk litt rart å sitte her å skryte av fårikål. Jeg var absolutt ikke noen fårikål-fan som barn. Jeg spiste bare kålen. Og det sier jo sitt, når et barn velger kokt kål fremfor kjøtt… Først på dag tre eller fire, når alt kjøttet var spist opp, ble gryta forvandlet til «pøls-ikål». (Hvor mye kål hadde mora mi oppi den gryta egentlig? Når det varte nesten hele uka... Men det var ikke så dumt - kål er rimelig, og kostholdsrådene sier lite rødt kjøtt, altså bra for både lommebok og helse). I ettertid har jeg skjønt hvorfor jeg ikke likte fårikål. Den gang ble det gjerne laget med de stykkene som ikke kunne brukes til annet - lite kjøtt, mye fett, og du måtte koke i evigheter for å få det spiselig. Ikke rart jeg ikke var begeistret.
Men i dag? Med godt kjøtt, fersk kål og tid til å la gryta stå og putre – da er fårikål ren høstglede. Er du enig med meg? Eller synes du sau smaker ull?