God jul fra småbruket

Det er noe bonderomantisk med tanken på jul på et småbruk? Mulig det bare er i mitt hode, men jeg ser for meg urørt snø, fuglekvitter ved juleneket, kanskje en fjøsnisse som sniker rundt. Kald, klar luft og fullstendig stillhet. Inne er det et ferdig pyntet juletre i stua. Et ryddig og rent hus. Lukta av småkaker og nellik.

Det blir sjelden akkurat slik. Spesielt her på vestlandet, det er ikke akkurat snøgaranti 😂

Min mor hadde en liste før jul. Den startet midt i november. Vinduspuss. Sølvpuss. Baking. Og vi snakker ikke sju slag, men delelig på sju. Nettopp: 14 eller 21 slag bakst eller godteri. Juleavslutninger. Gaver. Julekort.

Jeg ser fram til rolige juledager!

Det var fornuftig å dele opp i overkommelige biter og planlegge det. Men så mye… Jeg føler meg nesten litt lat i forhold. Min liste er mye kortere. Og den blir stadig kortere. Jeg skriver ikke julekort. Jeg har redusert antall personer som mottar gaver. Jeg pusser verken vinduer eller sølvtøy (hvor ligger sølvtøyet forresten? Jeg vet vi har det. Vi bruker det bare ikke). Fordelen med slike lister var at ting ble gjort, og det var lett å holde på tradisjoner.

Hos oss er disse tradisjonene litt mer i utvikling. Vi har faktisk bare feiret en jul i huset, og med tanke på at vi flyttet inn fredag 22.desember kl 16, i et halvferdig hus og med en valp, kan vi trygt si at det ble litt unntakstilstand. I fjor var vi på hytta. Så i år er egentlig den første "virkelige" julefeiringen her hjemme. En mulighet til å tenke gjennom hvilke tradisjoner vi faktisk ønsker å ha med videre.

En av de tingene som er viktig for meg og oss er ro. Det blir jul enten vinduene skinner eller ei. Det blir jul uten sju slag hjemmelagde kaker. Nå baker jeg fordi jeg liker det, ikke fordi jeg må. (Sier hun som plutselig fant ut hun "måtte" bake tjukklefser fordi det var 9dl kulturmelk i kjøleskapet etter å ha laget smultringer). Likevel er det hektisk i desember. Roen blir stort sett bare små øyeblikk. En kopp gløgg eller solbærtoddy (gjort på et blunk takket være quooker). Fem–ti minutter i sofaen med hundekos. Å tenne kalenderlyset. Kanskje en julefilm. Eller en tur ut og se på stjernehimmelen.

Det jeg savner aller mest i desember, er dagslys. Luft. En skikkelig tur ute mens det fortsatt er lyst. Helst en time. det gjør noe med både hodet og kroppen. Men det er overraskende vanskelig å få til. Kanskje er det derfor jeg setter så stor pris på juledagene? Midt i den mørkeste tida får vi noen fridager slik at det er mulig å utnytte dagslyset. Og etterpå vet vi at det går mot lysere tider (selv om ikke alltid virker som det går mot sommer).

Stjerneklart og nesten klart for jul

Jeg fikk spørsmål om hva jeg synes er det beste med jul forleden. Det som umiddelbart slo meg, var "første juledag". Alt det hektiske er ferdig, nå skal vi slappe av og kose oss. Vi lager ikke en gang middager, vi koser oss med julebuffet i romjula. Da er det meste laget klart. Lite styr (selv om "mattoget", altså alle fatene med mat, går opp og ned fra kjelleren flere ganger daglig).

Det er slik jeg se for meg at julefeiringen skal bli. Men kjenner jeg småbruket rett har det noen overraskelser på lur. Det hadde vært kjedelig om alt gikk helt etter planen si. 🤪

Med det ønsker vi deg en riktig god jul! Håper den blir akkurat så fantastisk som du drømmer om og at du fyller den med alt som gir mening for deg.