Glem kalkunen – det er dette som er ekte høsttakkefest! 🍂

Det er oktober, åkrene er tømt (vel, snart), fryser og matbod er stappet til bristepunktet (neida, joda, eller det føles kanskje bare sånn når jeg går hinderløype mellom potetsekkene - å rydde kjelleren (igjen!) er enda et prosjekt som står på blokka som men får vente til kaldere vær). Uansett, dette er jo det perfekte tidspunktet for en stor høsttakkefest!

Men når feiret du egentlig en sånn sist? Hvis du har barnehagebarn feirer du kanskje der? Eller hvis du er kirkegjenger, så er det tradisjonelt der man feirer det i Norge.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg får bilder i hodet fra amerikanske filmer om Thanksgiving. Med kalkun, tranebærsaus, søtpotet og familier som later som de aldri krangler. Nei forresten, det gjør de ikke, uenighetene og kriser de må håndtere sammen er jo hele plottet. 😂

Jeg har tenkt på det i mange år, at jeg har lyst til å innføre høsttakkefest som tradisjon. Altså ikke den amerikanske. En litt enklere (og uten drama) enn i filmene. En feiring for norske råvarer. Kortreiste og ærlige - du vet, sånne som ikke følger standarden på lengde og vekt, men som smaker mye bedre. En enkel feiring; et langbord med høstfarger, familie og venner i munter prat, en god lapskaus og lukten av nystekt eplekake. Men det har fortsatt ikke blitt noe av...

Fårikål - Norges nasjonalrett. Er det en passende måte å feire høsten på?

Men når jeg nå igjen tenkte tanken (og igjen lurte på hvor i kalenderen jeg skulle få til det), begynte jeg å tenke på hvorfor ikke feirer høsten.

Er det fordi vi har glemt å være takknemlige for poteter? De bare er der, år etter år, i butikken. Eller kanskje fordi vi synes høsten er travelt nok fra før, med bokbind, dugnader, skittentøy og våte sko? Kanskje fordi de fleste av oss finner grønnsakene på butikken, ikke i en åker? Og de er dessuten tilgjengelig hele året. Sesong - hva er det liksom?

Kanskje det er derfor vi kunne trenge en høsttakkefest. Ikke for å leke bonderomantikk, men for å stoppe opp og minne oss selv på hvor mye vi har. At vi kan hente gode råvarer i butikken uten å tenke over hvor heldige vi egentlig er. At vi har folk å spise sammen med. At vi får en ny høst hvert år, og at den faktisk er verdt å feire.

Det holder lenge med en gryte på bordet, en kake i ovnen og noen rundt bordet å dele det med. En liten pause i hverdagen for å sette pris på det vi har. Enten det er venner, jobb eller tilgang til vanvittig gode råvarer.

Hva tenker du? Burde vi feire høsten mer?