Fra grønt og frodig til svart og stille

Vi trodde på suksess. Potetene stod så fint. Friskt ris, grønt og kraftig. Sommeren har vært fantastisk (selv om den har vært i overkant varm for meg 🥵) Tørt og deilig, jorda har vært varm, og vi begynte å tenke: Dette går jo veldig bra.

De første potene var klare for høsting. Og så ble det fryktelig vått. Regn, fukt, tåke. Og med det: tørråta. Det gikk fort. Altfor fort. På bare noen få dager så vi de første brune flekkene, og så… spredte det seg. Vi har mange sorter poteter, og fulgte spent med på om noen står imot. Det ser dårlig ut. Så nå kutter vi ris i vilden sky og håper vi har reagert tidsnok. Det er litt svart, ja. Men mest av alt er det skuffende. For det så jo så lovende ut.

Potetåker i god vekst

godt i gang med å fjerne potetriset

Det er ikke lenger håp

Hva er egentlig tørråte?

Tørråte er en sopplignende sykdom som angriper poteter (og tomater!), spesielt i fuktig og vått vær. Den sprer seg med vinden, med regnet, med dråper fra blad til blad. Vi har fulgt med på tørråtevarselet, men her i distriktet var det bare rapportert om et sted på jæren før vi så de første tegnene. Så vi mistenker at de kan ha fulgt med settepotene. Det er visst ikke helt uvanlig det heller.

Og når tørråta først kommer, går det skremmende fort. Det begynner med små mørke flekker. Så visner riset. Og hvis man ikke får stoppet det, går det videre - ned i poteten.

Hva gjør vi nå?

Akkurat nå gjør vi det vi kan. Vi kutter ned alt riset. Alt det grønne må vekk – jo før, jo bedre. Så skal det bort fra jordet. Det kan brennes eller kjøres bort. Vi har foreløpig valgt det siste. Og så håper vi at potetene i jorda fortsatt er friske. At vi klarte å stoppe det i tide slik at vi får reddet dem. Jo flere, jo bedre. Jeg hater matsvinn, og den på jordet er nesten like ille som i butikken. 😉

Hvorfor har vi ikke sprøyta?

Vel, den viktigste grunnen er at vi ikke har autorisasjon. For å sprøyte med plantevernmidler i Norge må du ta kurs og ha sprøytesertifikat. Jeg vet, vi burde høre på erfarne fjellfolk (eller bønder i dette tilfellet), men vi hadde lyst til å prøve uten. Se om det var mulig i dyrke giftfritt i småskala. Det ser også ut til at det minste kvantumet man kan få kjøpt med midler mot tørråte er 1 kilo. På jordet vårt vil vi trenge ca 10 gram. Det er ikke akkurat tilpasset småbruk...

Men nå har vi lært. Til vinteren tar vi sprøytevernekurs. Ikke fordi vi elsker tanken på å bruke sprøytemidler, men for å kunne bruke det som trengs, med måte og innsikt, hvis det må til.

Hva betyr dette for småbruket?

Det betyr:

• ekstraarbeid

• tapt tid

• trolig noe tapt avling

• en ny erfaring vi gjerne skulle vært foruten

• og en påminnelse om at landbruk er sårbart – også i liten skala

Neste år? Da må vi dyrke på et annet jorde. Tørråte smitter, og det sies at soppen kan overleve ett år eller to i jorda. Så i håp om at vi skal unngå råte neste år må vi finne et nytt sted å dyrke.

Er potetene vi selger trygge?

Ja, heldigvis. Vi pakker sekkene for hånd og sorterer ut det som er dårlig. Selvsagt selger vi bare poteter som er helt fine og friske, sånne vi ville hatt på vårt eget middagsbord.

De er usprøytet, dyrket med kjærlighet, og gravd opp med hendene våre. Og ja – det er fortsatt mange poteter vi er stolte av. Kanskje enda mer nå.

Vil du følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet. Småbruk, store drømmer og poteter i innboksen - du vil ikke gå glipp av det! 😉