Er det verdt å lage eget syltetøy?

Når bærsesongen er over og glassene står i kjelleren, er jeg stolt og fornøyd. Og det ser flott ut med fargerike glass på rekke og rad. På den andre siden - det var ganske mye arbeid...

Men skal jeg være helt ærlige, så er ikke å lage syltetøy bare idyll. Glemt bonderomantiske tanker om et luftig kjøkken og masse tid. 😅 Først skal bærene plukkes (eller kjøpes), så skal de renses (og plutselig angrer man på at man plukket bare litt til “bare å være sikker på at det blir nok”). Så kommer koking, røring, skumming, sterilisering av glass, lokk som ikke passer og syltetøysøl som sprer seg utover hele kjøkkenbenken. Når du endelig er ferdig, står det alltid en haug med klissete sleiver og kjeler som ingen egentlig har lyst til å ta i. Bortsett fra fluene. De vil gjerne ha en smak.

Ikke la deg lure! Det ser ikke slik ut på kjøkkenet når det produseres syltetøy! 😅

Og økonomien? Den er ikke på min side. Kjøper jeg bærene, ender hjemmelaget syltetøy ofte dyrere enn det ferdige glasset du finner i hylla. En kilo bringebær kan fort koste tre ganger så mye som et stort industriglass. Og hvis du i tillegg regner timespris for innsatsen… nei, da blir det nesten latterlig.

Likevel er det noe med smaken. Den blir annerledes – friskere, mer ekte. Du kan bestemme selv hvor søtt det skal være, hvor mye bærbiter du vil ha, og du vet nøyaktig hva som er i. Ikke E-nummer, ikke konserveringsmidler, bare bær, sukker og litt tålmodighet. Og det er faktisk ganske tilfredsstillende å smøre et brødskive med noe du vet du har laget selv.

Jeg føler nok også på at i dagens samfunn skal alt gå fort. Alt er lettvint. Hos oss også. For å være heeeeelt ærlig, så går de fleste bærene i fryseren hjemme hos oss, det er raskere og enklere. Men det med å lage syltetøy, det er en gammel tradisjon vi bør ta vare på og lære nye generasjoner? Om jeg i tillegg tenker på at verden oppleves mer urolig nå… Jeg håper at vi aldri kommer til en situasjon hvor verken fryser eller butikker fungerer over en lengre periode, men om det skulle skje, så er kanskje et glass syltetøy på bordet det som gjør dagen litt lysere?

Når vi har kommet hit er i grunnen alt strevet glemt og det er bare lykke.

Så for meg blir svaret litt todelt: Det er sjelden lønnsomt på papiret, og det er definitivt ikke den mest tidseffektive måten å skaffe seg pålegg på. Men det er noe med helheten. Smaken, konsistensen og stoltheten over å ha gjort det selv. Og akkurat den gevinsten får du ikke på Rema. Og når jeg åpner et glass hjemmelaget syltetøy midt på vinteren, og får smaken av sommer rett på brødskiva – da er alt styret glemt.